Lukking i Python

Med lukking (closure) mener man en funksjon sammen med alle de eksterne variablene som er tilgjengelige for den.

I Python, når man sier "funksjonslukking", mener man som oftest ikke selve funksjonen, men nettopp dens eksterne variabler.

La oss si at vi har følgende funksjon outer, der variabelen i er deklarert og en indre funksjon inner. I den vil i bli økt med én. For at variabelen i skal fungere korrekt, legger vi til setningen nonlocal:

def outer():
	i = 0
	def inner():
		nonlocal i
		i += 1
		print(i)
	
	return inner

La oss nå legge den ytre funksjonen i variabelen res og kalle den med parenteser:

res = outer()
res() # skriver ut 1

La oss kalle res flere ganger. Etter kjøring av koden vil telleren i økes med én hver gang:

res() # skriver ut 2
res() # skriver ut 3
res() # skriver ut 4

Det er imidlertid en viktig nyanse her - hvert kall til funksjonen outer vil øke sin egen teller. La oss skrive det første kallet til outer i variabelen res1, og det andre kallet - i variabelen res2. Deretter skriver vi dem sekvensielt til konsollen:

res1 = outer()
res1() # skriver ut 1
res1() # skriver ut 2
res1() # skriver ut 3

res2 = outer()
res2() # skriver ut 1
res2() # skriver ut 2
res2() # skriver ut 3

Følgende kode er gitt:

def outer():
	i = 10

	def inner():
		nonlocal i
		i -= 2
		print(i)
	return inner
	
res1 = outer()
res1()
res1()

res2 = outer()
res2()
res2()
res2()

Si hva som skrives ut i konsollen.

Lag en funksjon hvor hvert kall vil gi det neste Fibonacci-tallet.

Lag en funksjon som gir et tilfeldig heltall i et intervall, men slik at det ikke er det samme to ganger på rad.